Forskerne undersøker det de kaller samskapingens «optimistiske antakelser» i en ny vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet Public Management Review.
Samskaping handler om hvordan man kan legge til rette for bedre tilbud til innbyggerne ved hjelp av samarbeid mellom kommunen og frivillige eller privat næringsliv.
Forskerne har tidligere tatt til orde for at det trengs en mer kritisk forståelse av begrepet. Særlig ettersom det i forskningslitteraturen løftes frem som en viktig del av løsningen på de utfordringene norske kommuner står overfor.
I artikkelen i Public Management Review, bidrar Aastvedt og Vike selv til denne kritiske forståelsen med data fra eksperimenter med samskaping i to norske kommuner, blant annet innen eldreomsorg, folkehelse og byutvikling. Ansatte, politikere og innbyggere ble invitert til å jobbe sammen på nye samskapingsarenaer.
Hovedbudskapet i artikkelen er å peke på det betydelige gapet mellom samskapingslitteraturens overdrevent optimistiske, normative teori og den komplekse virkeligheten i norske kommuner.
Litteraturens forenklede «oppskrifter» bygger på at samskaping er enkelt å få til hvis man følger «de rette metodene» og gjør «de riktige tingene». Denne oppskriftsbaserte optimismen undervurderer en rekke praktiske utfordringer som de som skal gjennomføre samskapingen kan møte på.
Et sentralt poeng i artikkelen er at samskapingslitteraturen overser at de aller fleste kommuner har økonomiske utfordringer som medfører krav om effektivitet, budsjettdisiplin og kontroll. I slike tilfeller kan det være vanskelig å gjennomføre tidkrevende åpne prosesser med mange involverte, uten at utfallet er kjent. Både administrative og politiske ledere kan bli utålmodige og kreve raske og målbare resultater, noe som kan svekke motivasjonen og handlingsrommet til deltakerne i samskapingsprosessene.
Studien viser også at politikere kan utrykke betydelig skepsis til det de oppfatter som en metode for å omgå det representative demokratiet ved å etablere parallelle arenaer til de formelle politiske beslutningsprosessene. De opplever at samskaping utfordrer deres rolle som folkevalgte beslutningstakere ved å gi aktører som ikke er folkevalgte tilgang til å påvirke, på lik linje med politikerne. Forbedring av tjenester handler om politikk, og politikk handler om ulike prioriteringer og verdier. Politikerne opplevede et ansvar ovenfor dem som har valgt dem til å gjøre disse valgene og prioriteringene.
Dette er utfordringer som ikke nødvendigvis kan løses med god ledelse og fasilitering av prosessene. Selv om samskaping er en metode med potensial, er dette spenninger som må tas på alvor, skriver Aastvedt og Vike. Frem til dette skjer er samskaping kun et veiledende ideal som er frakoblet den kommunale virkeligheten, konkluderer forskerne.
- Les hele forskningsartikkelen her.
- Les mer om vår forskning på Kommunal og regional utvikling
