Slik kan utenforskapsanalysene brukes i praksis
To kommuner, én fylkeskommune og et NAV-kontor forteller om hvordan de har tatt i bruk utenforskapsanalysen i praksis.
Telemarksforskings analyser av utenforskap hjelper norske kommuner og fylkeskommuner med å identifisere hvor inkluderingsarbeidet bør rettes. Vi har spurt fire av våre samarbeidspartnere to spørsmål om deres erfaringer med analysene:
- Hvordan har dere brukt Utenforskapsanalysene som beslutningsgrunnlag og for å skape en felles tverrsektoriell forståelse?
- Hva vil dere råde andre til dersom de ønsker å bruke Utenforskapsanalysene mer aktivt?
Svarene kan du lese under!
Eksempler på bruk:
Nav Skien ved leder for Talenthuset
Hvordan har Nav-kontoret brukt Utenforskapsanalysene som beslutningsgrunnlag og for å skape en felles tverrsektoriell forståelse?
Nav Skien har brukt Utenforskapsanalysene som et felles kunnskaps- og diskusjonsgrunnlag i flere tverrsektorielle fora. Analysene er blant annet presentert i det årlige eiermøtet for Talenthuset, der Nav-direktøren, fylkesdirektøren og kommunedirektøren deltar, og i styringsgruppen for Talenthuset, som møtes oftere. Nav Skien har valgt ut figurer som viser utviklingen i utenforskap for relevante aldersgrupper, sammenlignet med landet, og sett disse i sammenheng med andre datakilder, blant annet Navs arbeidsindikator.
Analysene har særlig vært nyttige for å bekrefte og konkretisere erfaringer fra tjenestene. For eksempel viser tallene en sterk økning i utenforskap blant 15–19-åringer, noe som samsvarer med lokale erfaringer med økende skolefravær og utfordringer i overgangen til videregående opplæring.
Dette har bidratt til økt oppmerksomhet om tidlig innsats og samarbeid mellom Nav, kommunen og fylkeskommunen, blant annet om oppfølging i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole.
Utenforskapsanalysene har samtidig ikke direkte utløst bestemte tiltak. De har først og fremst gitt støtte til prioriteringer og tiltak som allerede var under utvikling, og har vært brukt til å vurdere om man er på rett spor og om innsatsen bør justeres. Nav Skien oppfatter også tallene som et kvalitetssikret og relativt uavhengig kunnskapsgrunnlag som supplerer statistikken Nav selv produserer.
Hva vil Nav Skien råde andre kommuner og Nav-kontor til dersom de ønsker å bruke Utenforskapsanalysene mer aktivt?
Nav Skien anbefaler at analysene deles og diskuteres på tvers av tjenester og sektorer, og ikke blir liggende hos én person eller én virksomhet. Samarbeid mellom Nav, kommune og fylkeskommune er viktig, og det bør finnes etablerte møteplasser der tallene kan ses i sammenheng med erfaringene fra de ulike tjenestene.
En praktisk tilnærming er å velge ut noen få figurer som er særlig relevante lokalt, kombinere dem med mer oppdaterte driftsdata og bruke dem som utgangspunkt for diskusjon. Aktuelle spørsmål kan være: Hva forteller utviklingen oss? Stemmer tallene med det vi ser i tjenestene? Er det noe vi bør gjøre annerledes?
Samtidig bør analysene brukes med bevissthet om begrensningene. Statistikken har et tidsetterslep, og det er vanskelig å slå fast at endringer i tallene skyldes bestemte lokale tiltak. Analysene egner seg derfor først og fremst som grunnlag for felles forståelse, prioritering og oppfølging over tid, og ikke som dokumentasjon på effekten av enkeltstående tiltak.
Eidskog kommune ved kommunedirektør
Hvordan har kommunen brukt Utenforskapsanalysene som beslutningsgrunnlag og for å skape en felles tverrsektoriell forståelse?
Eidskog kommune har brukt Utenforskapsanalysene aktivt som kunnskaps- og diskusjonsgrunnlag både administrativt og politisk. Kommunedirektøren har tatt analysene inn i kommunens ledergruppe, der kapitlene er gjennomgått og diskutert ett for ett. For en kommune som står i krevende økonomiske prioriteringer som ROBEK-kommune, har analysene vært et viktig utgangspunkt for å diskutere hvilke utfordringer kommunen må prioritere, og hvilke langsiktige mål og satsinger det er viktig å holde fast ved.
Analysene har også vært brukt i dialogen med politisk ledelse. Ordføreren har satt seg inn i analysene gjennom webinarene til Telemarksforsking, og kommunen har i tillegg invitert Telemarksforsking til å holde en utvidet presentasjon for formannskapet. Her ble Utenforskapsanalysene sett i sammenheng med andre regionale analyser, blant annet arbeidskraftsmangel, bostedsattraktivitet og boligbygging. Dette bidro blant annet til økt oppmerksomhet om betydningen av boligbygging for lokal utvikling, og om hvordan boligbygging kan være minst like viktig som arbeidsplassutvikling for å skape befolkningsvekst og attraktivitet.
Webinarene har vært viktige for å gjøre analysene tilgjengelige og forståelige, og for å vise hvordan de interaktive mulighetene kan brukes. Særlig komplekse figurer, som diagrammene om strømmer inn og ut av utenforskap i kapittel 5, har blitt mer anvendelige etter at de er blitt forklart og gjennomgått i webinarene.
Samfunnsplanleggeren i kommunen har gått systematisk gjennom analysene og brukt dem direkte inn i kunnskapsgrunnlaget for kommuneplanen og kommuneplanens samfunnsdel. Utenforskapsanalysene har dermed blitt brukt til å forankre planlegging og prioriteringer i fakta fremfor antakelser. Analysene har bidratt til en mer felles forståelse av kommunens utfordringsbilde, samtidig som diskusjonen om hvilke tiltak som bør prioriteres kan komme i neste omgang.
Analysene har både bekreftet eksisterende oppfatninger og gitt nye innsikter. Et viktig funn for kommunen har vært at det vedvarende høye utenforskapet i betydelig grad henger sammen med innflytting av personer som allerede står utenfor arbeid og utdanning. Kapittelet om flyttingens betydning for det lokale utenforskapet har derfor vært særlig viktig.
En annen innsikt som har gjort inntrykk, er hvor stor betydning det lave, lokale utdanningsnivå har for utenforskapet. Å få dette dokumentert konkret for egen kommune og region har gitt et tydeligere kunnskapsgrunnlag for lokale diskusjoner om prioritering av utdanning.
Kommunen trekker også frem analysene av strømmer til og fra utenforskap over tid som spesielt nyttige. Ved å følge utviklingen for aldersgrupper over lengre perioder, fremfor bare å sammenligne enkeltår, blir det lettere å se mer langsiktige mønstre og redusere betydningen av tilfeldige årlige utslag som kan oppstå i små befolkningsgrupper.
Hva vil Eidskog kommune råde andre kommuner til dersom de ønsker å bruke Utenforskapsanalysene mer aktivt?
Eidskog kommune vil anbefale andre kommuner å forankre arbeidet både administrativt og politisk, og å bruke tid på å gå systematisk gjennom analysene. Et konkret grep er å ta kapitlene inn i ledergruppen ett for ett og bruke dem som utgangspunkt for diskusjoner om lokale utfordringer, prioriteringer og langsiktige satsinger.
Kommunen anbefaler også å involvere politisk ledelse tidlig og å bruke analysene i politiske fora, for eksempel gjennom presentasjoner for formannskapet. Det kan være særlig nyttig å se Utenforskapsanalysene i sammenheng med andre lokale og regionale utviklingstrekk, slik at utenforskap ikke behandles som et isolert tema, men som en del av en bredere diskusjon om blant annet demografi, arbeidskraft, attraktivitet og boligbygging.
Videre er erfaringen at webinarer og faglige gjennomganger er viktige for å få fullt utbytte av analysene, særlig når det gjelder mer komplekse figurer og de interaktive funksjonene. Kommunen vil derfor anbefale andre å bruke slike arenaer aktivt for å bygge forståelse og analysekompetanse internt.
Et annet råd er å bruke Utenforskapsanalysene direkte inn i kommunens plan- og strategiarbeid. Når analysene inngår i kunnskapsgrunnlaget for kommuneplanen og andre sentrale styringsdokumenter, kan de bidra til å etablere en felles, faktabasert forståelse av utfordringsbildet. Dette gir et bedre grunnlag for senere diskusjoner om hvilke tiltak kommunen bør prioritere.
Fredrikstad kommune ved samfunnsplanlegger
Hvordan har kommunen brukt Utenforskapsanalysene som beslutningsgrunnlag og for å skape en felles tverrsektoriell forståelse?
Fredrikstad kommune har brukt Utenforskapsanalysene som kunnskapsgrunnlag i kommunens plan- og strategiarbeid. Figurer fra analysene (kapittel 1) er tatt inn i kunnskapsgrunnlaget relatert til sosial bærekraft. Kommunen planlegger bruk av utenforskapsanalysene i økonomiplanen og ser dem som relevant kunnskapsgrunnlag i arbeid med kommunal planstrategi.
Analysene er brukt i formidling til administrativ og politisk ledelse. I et notat til ordføreren om næringsutvikling ble flytteanalysene (kapittel 3) brukt. Slike konkrete anvendelser har gitt politiske og administrative ledere ny kunnskap, og også gjort dem oppmerksomme det mer omfattende analysegrunnlaget i de samlede utenforskapsanalysene, som de kan etterspørre ved behov.
Kommunen trekker frem at analysene gir et presist og nyansert bilde av utviklingen i utenforskap. De gjør det mulig å følge utviklingen over tid, se forskjeller mellom grupper, undersøke mulige sammenhenger og sammenligne kommunen med andre kommuner.
Analysene kan bekrefte og utfordre etablerte forestillinger om kommunen. Kommunen peker blant annet på at analysene av flytting kan nyansere oppfatninger av i hvilken grad flytting bidrar til utenforskap i kommunen, og at presentasjon av utviklingen over tid kan utfordre forestillinger om særlig stor økning de siste årene.
Kommunen planlegger en felles, tverrsektoriell gjennomgang av utenforskapsanalysene på tvers av sektorne plan, folkehelse, oppvekst og Nav med ønske om etablering av en felles forståelse av utfordringsbildet.
Fredrikstad understreker at Utenforskapsanalysene først og fremst beskriver «hva»: omfang, utvikling over tid, forskjeller mellom grupper og mulige sammenhenger. Analysene beskriver ikke «hvorfor»: mekanismene for at utenforskapet oppstår, hvilke tiltak som virker eller hvordan kommunen bør prioritere ressursene. For å komme videre fra beskrivelse til forklaring og tiltak må man lokalt kombinere analysene med andre kunnskapskilder og metoder.
Hva vil Fredrikstad kommune råde andre kommuner til dersom de ønsker å bruke Utenforskapsanalysene mer aktivt?
Kommunen anbefaler å være tydelig på hva analysene kan og ikke kan brukes til. Analysene bør brukes som et grunnlag for å identifisere utfordringer og stille bedre spørsmål, heller enn som dokumentasjon på at bestemte tiltak har hatt effekt eller lignende.
Fredrikstad peker på at det er en fordel med statistikk- og analysekompetanse blant de i kommunen som skal bruke og formidle utenforskapsanalysene videre. Analysemiljøene i fylkeskommunen foreslås som en mulig sparringspartner for de kommunene der denne kompetansen er mangelfull i kommunen.
Vestfold fylkeskommune ved seniorrådgiver
Hvordan har fylkeskommunen brukt Utenforskapsanalysene som beslutningsgrunnlag og for å skape en felles tverrsektoriell forståelse?
Vestfold fylkeskommune bruker Utenforskapsanalysene som kunnskapsgrunnlag i flere sentrale plan- og utviklingsprosesser. Analysene inngår blant annet i arbeidet med samfunnsoppdraget for barn og unge, der fylkeskommunen har fått et oppdrag fra Helsedirektoratet, og i arbeidet med fylkeskommunens folkehelseoversikt. Disse oppgavene ses i sammenheng, og Utenforskapsanalysene bidrar med kunnskap om omfanget av og sammensetningen av utenforskapet i fylket.
Analysene brukes også i oppfølgingen av regional planstrategi, som har særskilt oppmerksomhet om økt samfunnsdeltakelse. Fylkeskommunen ser dessuten muligheter for å benytte analysene som kunnskapsgrunnlag i neste regionale planstrategi. Fremover ønsker fylkeskommunen å utdype deler av folkehelseoversikten, med særlig vekt på sosial ulikhet i helse og utenforskap. Her kan Utenforskapsanalysene bidra til å belyse forhold knyttet til arbeidstilknytning og utenforskap.
Et viktig bruksområde er kommunikasjon med politisk ledelse og utvikling av en mer nyansert forståelse av utenforskapet. Fylkeskommunen opplever at utenforskap ofte omtales som én samlet utfordring, blant annet i mediene, mens analysene gjør det mulig å skille mellom ulike grupper og utviklingstrekk. Særlig trekkes analysene av strømmer inn og ut av utenforskap frem som nyttige, fordi de også synliggjør positive bevegelser og utviklingstrekk. Videre gir skillet mellom forklart og uforklart utenforskap et grunnlag for mer presise diskusjoner om regionale utfordringer.
Utenforskapsanalysene brukes også til å bekrefte eller avkrefte etablerte oppfatninger om utenforskapet i Vestfold. På denne måten bidrar de til et mer faktabasert og nyansert kunnskapsgrunnlag for regional planlegging og politiske diskusjoner.
Hva kan Vestfold fylkeskommunes erfaringer gi av råd til andre fylkeskommuner som ønsker å bruke Utenforskapsanalysene mer aktivt?
Erfaringene fra Vestfold viser hvordan Utenforskapsanalysene kan integreres i eksisterende plan- og utviklingsarbeid, fremfor å behandles som en separat statistikkilde. Ved å bruke analysene i arbeidet med folkehelseoversikt, regionale planstrategier og satsinger på barn og unge kan fylkeskommunene se utenforskap i sammenheng med bredere samfunnsutfordringer, blant annet sosial ulikhet i helse og samfunnsdeltakelse.
En annen erfaring er betydningen av å bruke analysene til å nyansere diskusjonen om utenforskap, både administrativt og politisk. Det innebærer å undersøke forskjeller mellom grupper, skille mellom forklart og uforklart utenforskap og rette oppmerksomheten mot strømmer både inn i og ut av utenforskap.
Dette kan bidra til at diskusjonene ikke bare handler om omfanget av utenforskapet, men også om utviklingen over tid og hvilke utfordringer det er særlig relevant å følge opp.
Analysene kan også brukes til å utfordre etablerte forestillinger om regionale utenforskapsutfordringer. Ved å sammenholde statistikken med eksisterende kunnskap og erfaringer kan fylkeskommunene utvikle et mer presist grunnlag for planlegging, prioritering og videre kunnskapsutvikling.
Vil du samarbeide med oss?
Vi samarbeider med kommuner, fylkeskommuner, direktorater, frivillige organisasjoner og andre aktører om forskning, analyser, evalueringer og utviklingsarbeid for barn og unge. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan utvikle kunnskap sammen.