Telemarksforsking har undersøkt om kommunesammenslåingene har påvirket valgdeltakelsen i kommunevalgene og finner en gjennomsnittlig reduksjon på 1,7 prosent blant de sammenslåtte kommunene.
Effekten er sterkest hos de minste kommunene og hos kommuner som slo seg sammen med vesentlig større kommuner.
Blant kommuner med færre enn 3000 innbyggere fant undersøkelsen en gjennomsnittlig nedgang på ca. 4 prosentpoeng i valgkretsene fra før sammenslåing, sammenlignet med kommuner som ikke har blitt sammenslått.
Betydningen av kommunestørrelse kan trolig knyttes til at små kommuner i stor grad slo seg sammen med større kommuner.
Kommuner som utgjorde mindre enn 20 % av innbyggertallet i den nye kommunen, har hatt omkring 3 prosent lavere valgdeltakelse enn kommuner som ikke slo seg sammen.
Store kommuner har generelt lavere valgdeltakelse
En følelse av mindre oversikt og mindre innflytelse i en stor kommune kan ha redusert motivasjonen for å delta i valget.
I tillegg viser statistikken også at store kommuner generelt har lavere valgdeltakelse enn små kommuner.
Det kan være naturlig at valgdeltakelsen i valgkretser fra tidligere småkommuner endrer seg i retning av valgdeltakelsen i større kommuner etter hvert som man blir en integrert del av den større kommunen.
Kan ikke påvise betydning av tvangssammenslåing
Kommunereformen var i stor grad basert på frivillighet, men Stortinget vedtok 10 nye kommuner hvor en eller flere av de involverte kommunene selv ikke ønsket sammenslåing.
Vi har studert nærmere valgdeltakelsen 13 kommuner som er definert som tvangssammenslåtte, men statistiske analyser gir ikke tydelige svar på om disse skiller seg vesentlig fra frivillig sammenslåtte kommuner.
Dette skyldes både at antallet tvangssammenslåtte kommuner er så lavt, og at det er eksempler på både økning og reduksjon blant de tvangssammenslåtte kommunene.
Særegenheter hos de enkelte kommunene og sammenslåingene har trolig hatt større betydning enn Stortingets tvangsvedtak.
