«Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (ARR) er en viktig ressurs som kan utnyttes enda bedre og mer målrettet.»
Det skriver forskningsprofessor ved Telemarksforsking Irene Larsen Øyeflaten i en ny artikkel publisert på arbeidoghelse.no.
ARR er et tiltak der sykemeldte med sammensatte problemer får individuelt tilpasset oppfølging av et tverrfaglig team.
Tverrfagligheten og den individuelle tilnærmingen gjør at den enkelte får opplegg som tar tak i personens utfordringer på en helhetlig måte, med mål om å få den enkelte helt eller delvis tilbake i arbeid.
Laveste omsorgsnivå er ikke alltid nok
Øyeflaten har gått gjennom forskning på langtidssykemeldte med helse- og livsutfordringer for Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering (AiR).
I artikkelen peker hun på at behovene til denne gruppen ikke alltid dekkes gjennom vanlig sykefraværsoppfølging, og at de kan ha nytte av tverrfaglig rehabilitering rettet mot både helse og arbeidsdeltakelse.
Norsk oppfølging av sykemeldte arbeidstakere er basert på prinsippet om at helsehjelp og arbeidsrettet oppfølging skal utføres på laveste effektive og forsvarlige omsorgsnivå.
I den vanlige tiltakskjeden ivaretas folks arbeidshelse først gjennom oppfølging på arbeidsplassen. Ved sykdom vurderer fastlege behandling og videre oppfølging, og Nav følger opp med en rekke tiltak og virkemidler som kan vurderes individuelt.
Selv om denne standardkjeden fremstår som en god modell, stiller Øyeflaten spørsmålet om «hva som skjer i de tilfellene der ‘laveste omsorgsnivå’ i tiltakskjeden ikke lenger er effektivt eller forsvarlig»?
ARR dekker et dokumentert gap
Eksempelet hun trekker frem er langtidssykemeldte med sammensatte jobb-, helse- og livsutfordringer.
Her vil standard oppfølging være nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig for å komme tilbake i arbeid – og sykemeldte havner i disse tilfellene ofte over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Det er i disse situasjonene at arbeidsrettet rehabilitering dekker et viktig tomrom:
«I ARR tilbys tverrfaglig oppfølging på en strukturert og kunnskapsbasert måte, som kombinerer helserettet og arbeidsrettet innsats. På mange måter kan man si at ARR dekker et dokumentert gap i tiltakskjeden,» skriver Øyeflaten i artikkelen.
Hun legger samtidig til at timingen på tiltaket er viktig.
– Forskning viser at sykmeldingslengde er en selvstendig risikofaktor for å ikke komme tilbake i jobb, justert for andre variabler som for eksempel helse, forklarer Øyeflaten.
Dermed bør den arbeidsrettede rehabiliteringen aller helst igangsettes allerede i sykepengeåret – før den sykmeldte går over på arbeidsavklaringspenger.
Les mer i artikkelen på arbeidoghelse.no.
