De siste 20 årene er over 900 grunnskoler lagt ned. Mange av nedleggelsene har skapt stort engasjement og dype konflikter i lokalsamfunnene som rammes.
– Dette er veldig konfliktfylte prosesser der ulike aktører kjemper om definisjonsmakten. Begge sider har gode argumenter, reelle bekymringer og mener de tar ansvar for helheten og elevenes beste. Men de har veldig ulike virkelighetsforståelser, og det er disse som kolliderer i prosessene, sier seniorforsker i Telemarksforsking Hanna Nyborg Storm i et intervju med NRK.
Hun har prosjektledet den nye rapporten der hun, sammen med Bent Aslak Brandtzæg og Sveinung Sele fra Telemarksforsking og Lea Louise Videt, Ragnhild Holmen Waldahl og Daniel Weiss i Nordlandsforskning, har undersøkt konsekvensene av skolenedleggelser i Norge.
Kan dempe konfliktene betydelig
Et sentralt funn er hvordan prosessene i seg selv er avgjørende for hvordan lokalsamfunnet opplever skolenedleggelser. De er en form for «demokratisk stresstest», skriver forskerne i rapporten:
«I denne sammenhengen er ikke prosessen et nøytralt bakteppe, men en aktiv faktor som former både konfliktintensitet, tillit og langsiktige relasjoner mellom kommune og lokalsamfunn.»
Tidlig involvering av alle berørte parter og helhetlig planlegging kan være avgjørende i å bidra til å dempe konfliktnivået, skape økt forståelse og redusere negative konsekvenser, finner forskerne.
Vanskelig å påvise besparelser
I en stor sak om rapporten i Utdanningsnytt kommenterer også Storm på funnet om at selv om kommunene ofte begrunner skolenedleggelser med dårlig økonomi, er det vanskelig å påvise de store besparelsene i etterkant.
– Kommunene sparer sannsynligvis noe på skolenedleggelser, men kanskje ikke så mye som de hadde håpet på forhånd, sier Storm til tidsskriftet, og legger til:
– Her hadde vi nok håpet å finne klarere svar, siden det er et helt sentralt spørsmål å få svar på. De fleste nedleggelser er begrunnet med en forventning om å spare penger, men vi vet ikke om det faktisk er tilfelle. Så det bør undersøkes nærmere.
I ferd med å treffe mer sentrale strøk
Omstillingspresset, som så langt har truffet distriktskommunene hardest, er i økende grad i ferd med å treffe mer sentrale kommuner, er blant funnene i rapporten.
Mange mindre kommuner har allerede gjennomført omfattende strukturendringer, og potensialet for videre nedleggelser er begrenset.
– Veldig mange distriktskommuner som allerede har gjennomført store strukturendringer har kanskje bare én kommunal skole igjen, og de småskolene som eventuelt finnes, ligger så langt unna at det ikke er forsvarlig å sende elevene til naboskolen, så de har et begrenset handlingsrom igjen, sier Storm til NRK.
Samtidig ser forskerne en tendens til at skoler i sentrale strøk kan ha uutnyttet kapasitet der strukturendringer kan legge til rette for bedre ressursutnyttelse.
Skolene har en særskilt rolle i de små lokalsamfunnene, hvor de fungerer som viktige møteplasser og identitetsbærere. Derfor rammes de små samfunnene hardest av skolenedleggelser. Men studien viser at skolen også i mer sentrale kommuner spiller en viktig rolle som sosialt og kulturelt senter.
Skolen er mer enn en skole
En viktig forklaring på hvorfor reaksjonene rundt skolestrukturendringer blir så sterke, ligger i skolens faktiske betydning for lokalsamfunnet, mener forskerne.
– Skolen er en viktig møteplass, en identitetsbærer og et samlingspunkt. Når den forsvinner, mister man mer enn et undervisningstilbud, sier Storm.
Dermed blir konfliktene også mer enn en diskusjon om økonomi og kvalitet. De handler om tilhørighet, framtidstro og hva slags lokalsamfunn man ønsker å være en del av, finner forskerne.
Sju anbefalinger for gode prosesser
Men det finnes tiltak kommunene kan gjøre for å legge til rette for så gode prosesser som mulig. Forskerne har i rapporten, med bakgrunn i analyser og funn fra casestudiene, identifisert sju anbefalinger som kan hjelpe kommuner som står overfor strukturendringer med å få til gode prosesser.
Rådene er:
- Tidlig og tydelig problemforståelse
- Reell og tidlig medvirkning
- Systematisk og etterprøvbar vurdering av barnets beste
- Helhetlig vurdering av konsekvenser for lokalsamfunn
- Realistisk vurdering av økonomiske gevinster
- Planlegging av overgangstiltak og avbøtende tiltak
- Langsiktig og helhetlig planlegging av skolestruktur.
Andre viktige funn i rapporten er:
- Konfliktene i skolestrukturendringer handler om langt mer enn økonomi versus individuelle behov. De inneholder en kompleks og nyansert dynamikk og avdekker underliggende spenninger i kommunal styring og lokaldemokrati.
- Studien peker mot en mer nyansert forståelse av konsekvensene enn det tidligere forskning har vist. Elevenes perspektiver viser at overgangen etter en skolenedleggelse varierer med elevgrupper og lokale forutsetninger.
- Strukturendringer oppleves som belastende for elevene, men funnene viser at hvordan endringene planlegges og gjennomføres ser ut til å ha stor betydning for hvordan overgangen faktisk oppleves for elevene.
- Skolene har stor betydning for hvor attraktive stedene oppfattes, men konsekvensene for lokalsamfunnet blir nødvendigvis ikke så dramatiske som fryktet. Dette avhenger av lokale forhold og evnen til å tilpasse seg endringene.
- Lokalsamfunnet har mulighet til å påvirke utfallet av strukturendringene og kan motvirke enkelte negative konsekvenser. Alternative tiltak kan også fungere kompenserende, for eksempel tiltak som erstatter skolenes funksjon som møteplass.
