Østfold fylkeskommune har vedtatt at videregående skolekantiner skal servere sunnere og mer bærekraftig mat, med mål om at minst 30 prosent av innkjøpene skal være økologiske og helst lokalt produserte.
Men det er fortsatt et stykke å gå fra politisk vedtak til vellykket praksis, ifølge den nye artikkelen «Co-creation of actionable knowledge for sustainable and health-promoting school canteens: challenges and action areas in the food value chain». Artikkelen er en del av Forskningsrådsprosjektet FATE: From awareness to engagement – Young consumers in a sustainable food system, som ledes av Nofima.
Skolekantiner er et viktig strategisk punkt
Skolekantiner serverer et stort antall måltider i året, og målrettet innsats her kan ha stor effekt på både folkehelse og bærekraft gjennom endring av matvaner. Det gjør innkjøpene til skoler til et viktig strategisk punkt å rette tiltak for sunnere og mer bærekraftig mat mot. Fokuset er på korte verdikjeder med direkte handel mellom produsenter og skoler, og å ta i bruk muligheten skolene har til å handle utenom de etablerte, store innkjøpsavtalene.
I studien har Christine Hvitsand og Regine Sønderland Saga ved Telemarksforsking, i samarbeid med Laura Carraresi og Antje Gonera ved Nofima, undersøkt hvilke utfordringer som finnes i ulike deler av verdikjeden for å kunne identifisere på hvilke områder handling monner mest.
- Les mer om vår forksning på bærekraftige og helsefremmende matsystemer
Har kartlagt dagens situasjon og hva aktørene ønsker for fremtiden
Resultatene har kommet fram gjennom intervjuer og samskapende prosesser i en såkalt «living lab» – FATE living lab. Her har det vært deltakere fra ulike deler av fylkeskommunen, kommuner og kantinepersonell og andre fra videregående skoler, grønnsaksprodusenter, nærings- og utviklingsorganisasjoner, vitensentre og matgründere. Forskerne har kartlagt hva situasjonen er i dag, hva aktørene ønsker for fremtiden og hvilke endringer som kan gjøres for å komme dit.
Mange kantiner har stort fokus på å tilby sunn og bærekraftig mat. Likevel er ett av de viktigste funnene i studien spriket mellom de politiske ambisjonene og praksisen i kantinene. For eksempel har fylkeskommunens kantiner en juridisk åpning som gjør det mulig å kjøpe lokalprodusert mat utenom innkjøpsavtalene, men mange kantineansatte kjenner ikke til dette.
Stort potensial i å styrke forholdet mellom matprodusenter og kantineansatte
Forskerne finner et stort potensial i å styrke forholdet mellom matprodusenter og kantineansatte. Særlig viktig er det å kjenne til dette «implementeringsgapet» for å sørge for gode, målrettede tiltak.
Basert på funnene anbefaler forskerne blant annet:
- Bedre kommunikasjon rundt politiske beslutninger som er ment å bidra til å oppnå mer helsefremmende og bærekraftige skolekantiner – gjerne med opplæring om disse beslutningene til kantineansatte
- Eksisterende innkjøpsportaler bør være mer fleksible, ta inn og synliggjøre lokale og bærekrafts-orienterte produsenter
- Hensiktsmessige (digitale) plattformer samt løsninger for kjøkkenfasiliteter, bestilling og transport må utvikles for å kunne kjøpe, bearbeide og benytte lokale grønnsaker i sesong
- Vurdere om selvfinansierende skolekantiner og behovet for inntjening gir det nødvendige handlingsrommet for et bærekraftig og helsefremmende tilbud, gitt at elever har andre preferanser når de kjøper mat, og pris har betydning.
- Produksjon av helsefremmende og bærekraftig mat bør støttes opp om gjennom å realisere økt etterspørsel fra offentlig sektor
- Til sist peker forskerne på behovet for å engasjere elevene selv: Å integrere læring, matkompetanse og aktiviteter for å vri forbruket mot mer plantebasert, økologisk og lokalprodusert mat og å redusere matsvinn kan føre til langvarige adferdsendringer
