Ny doktorgradsavhandling: Kommunesektorens «redning» må ta makt og konflikt på alvor for å fungere i praksis

Publisert: november 19, 2026

Av:Ailin Aastvedt

Illustrasjonsfoto: Unsplash.
Om samskaping skal bli en del av løsningen for sterkt pressede kommuner må makt, konflikt og ansvar forstås som grunnleggende deler av konseptet – ikke hindringer som bør fjernes. Det er en av hovedkonklusjonene i Ailin Aastvedts doktorgradsavhandling, som retter et kritisk blikk mot samskapingslitteraturens overdrevent optimistiske, normative teori.

– Det var ikke tvil om at kommunene var det jeg skulle forske på. Men det var ikke åpenbart hva.

Det sier direktør ved Telemarksforsking, Ailin Aastvedt, på spørsmål om hvorfor akkurat samskaping ble tema for doktorgraden hennes.

Norske kommuner har lenge strevd med utfordringer som stadig strammere økonomi, mangel på arbeidskraft og en aldrende befolkning. I skvis mellom statlige krav, høye forventninger fra innbyggerne og begrensede rammer, har handlekraftige norske lokale myndigheter sett seg om etter løsninger. Det har ført til at en rekke forskjellige konsepter og begreper har kommet og gått gjennom årenes løp.

– Da jeg begynte å jobbe i Telemarksforsking i 2004, var balansert målstyring veldig populært. Alle snakket om det.

Senere kom innovasjon inn som populært begrep, forteller Aastvedt. Og så, rundt 2018, da Aastvedt skulle til å planlegge sin doktorgrad, hadde folk begynt å snakke om noe nytt igjen: Samskaping.

Et begrep som på sitt mest grunnleggende beskriver samarbeid mellom offentlige aktører, privat næringsliv og frivillige innbyggere om å utvikle eller forbedre tjenester.

– Og det skulle også redde kommunesektoren. Det skulle gi både bedre og mer effektive tjenester. Og da ble jeg nysgjerrig på dette begrepet. Både på hva det var, og om det levde opp til løftene sine.

Aastvedt med sine veiledere fra disputasen i Lillehammer i august. Fra venstre: Professor Ulla Higdem, Universitetet i Innlandet, Ailin Aastvedt og professor Ulla Higdem, Universitetet i Innlandet

– En del av samfunnsforskningens rolle er å være kritisk

Dermed var spiren for doktorgraden, som ble fullført i august ved Universitetet i Innlandet, plantet.

Til tross for begrepets popularitet i kommunesektoren, har det så langt vært lite forskning på hvordan samskaping fungerer i komplekse institusjoner som norske kommuner. Den forskninglitteraturen som finnes, er ofte preget av normative idealer og problematiserer i liten grad spenningene mellom disse idealene og etablerte regler, normer og praksiser, forklarer Aastvedt.

I avhandlingen, med tittel «Samskaping møter den norske velferdskommunen. Spenninger mellom normative idealer og praktiske realiteter» retter hun derfor et kritisk blikk mot nettopp dette gapet mellom samskapingslitteraturens overdrevent optimistiske, normative teori og den komplekse virkeligheten i norske kommuner.

– En del av samfunnsforskningens rolle er å være kritisk til ideer som blir veldig populære. Det ligger litt i vårt samfunnsmandat. Å nettopp være den kritiske motstemmen når det blir litt mye hallelujastemning.

Aastvedt disputerte på Universitetet i Innlandet 27. august i år.

Har fulgt fire kommuner som bedriver samskaping tett

Aastvedt har fått et solid innblikk i hvordan samskaping møter virkeligheten ved å blant annet følge noen casekommuner tett. Der ute, hos innbyggere og kommuneansatte, finner hun et ganske annet bilde enn det som blir presentert i forskningslitteraturen og i stortingsmeldinger.

En av de største utfordringene for praksisfeltet er hvordan sammenblandingen av samskaping som demokratisk ideal og praktisk verktøy for effektivisering, fører til usikkerhet om hva som skal styre samskapingsprosessene.

– Jeg forstår samskaping som en innovasjonsstrategi. Som igjen er en del av en overordnet styringsstrategi med potensial til å gjør en positiv forskjell, mener Aastvedt.

En del av puslespillet, men ikke en løsning alene

Forstått slik, mener Aastvedt at begrepet kan bli en viktig del av løsningen på utfordringene den norske velferdsstaten står overfor – selv om det altså ikke er hele løsningen alene. Hun trekker frem samskaping om urbant landbruk som eksempel på et samskapingsprosjekt som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer:

– Det at man sørger for at mange mennesker kommer sammen og lærer av hverandre og dyrker, lager og tar vare på mat: Det er jo beredskap. Det er folkehelse. Det at folk kommer sammen motvirker ensomhet, noe som er veldig viktig for folks helse. Samtidig kan slike fellesskap gjøre det mer attraktivt å bo på mindre plasser.

– Slik det politiske systemet er i dag, fungerer samskaping best på slike fritids- og kulturområder der kommunen og innbyggerne samarbeider om helsefremmende, forebyggende aktiviteter. Dette er veldig viktige prosjekter, men det er mer krevende å bruke samskapingsprosesser til  å endre hvordan kommunen leverer grunnleggende tjenester, som hjemmetjenester.

Realistiske forventinger, og riktig forståelse

Nøkkelen til å realisere det gode potensialet som ligger i samskaping, er med andre ord realistiske forventinger, og å forstå at det er et verktøy som må tilpasses de politiske realitetene der det skal inn.

«Makt, konflikt og ansvar er grunnleggende deler av samskaping. De er ikke bare hindringer som kan eller bør fjernes gjennom bedre ledelse og fasilitering,» skriver hun i avhandlingen.

– I teorien så snakker man om barrierer for samskaping og faktorer for å lykkes. Men disse barrierene er ikke nødvendigvis noe som skal fjernes, det er dilemmaer som er en del av et sunt demokrati.

– Vi må ta på alvor at vi også kan være uenige. Det er lurt at vi kommer sammen, snakker og får tatt opp ulike problemstillinger og at ulike folk har ulike perspektiver – det er kjempebra. Men vi må være tydelig på hvilke avgjørelser det kun er de folkevalgte politikerne som har mandat til å ta. Og i forlengelsen av det, hvilke begrensninger det gir i handlingsrommet til de som skal gå sammen om å samskape.

Ailin Aastvedt
Aktuell forsker:

Ailin Aastvedt

Direktør / Seniorforsker (Ph.d)

Siste artikler

19. nov 2026

Aktuell forsker: Ailin Aastvedt

Ny doktorgradsavhandling: Kommunesektorens «redning» må ta makt og konflikt på alvor for å fungere i praksis

26. okt 2026

Senter for omsorgsforskning, sør og Telemarksforsking har signert avtale om samarbeid

21. okt 2026

Aktuell forsker: Kristine Persdatter Miland

Har undersøkt mangfoldet av lokale kulturhus: – Utfordrer tanken om hva et kulturhus skal være