Hvor godt fungerer regionale og kommunale arealplaner for å ta vare på villreinens leveområder?
Villreinens leveområder er under press: 12 av 24 villreinområder i Norge er i dårlig tilstand, viser kvalitetsnormvurderinger, ifølge inn.no. I perioden 2012 til 2019 fikk ti nasjonale villreinområder egne regionale planer for å adressere dette problemet.
Nå evaluerer den nye rapporten «Regionalplanens betydning for villreinens leveområder – En evaluering av planens funksjon, styringskraft og utfordringer i praksis» disse planene, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Rapporten er utarbeidet av Østlandsforskning, sammen med Telemarksforsking, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk villreinsenter. Aleksander Bern ved Østlandsforskning har prosjektledet evalueringen, og seniorforsker Marianne Singsaas har vært med fra Telemarksforsking.
Gjennom blant annet dokument- og casestudier har forskerne undersøkt hvordan kommunenes arealplaner ivaretar villreinens leveområder og gir i tillegg råd for å styrke planverk og praksis med hensyn til villrein.
Bit-for-bit-utbygging går under radaren
Et av forskernes hovedfunn er at planene har fungert for å redusere direkte inngrep i nasjonale villreinområder. Men dette er ikke nok. En av hovedutfordringene til kommunene ligger i randsonene: Selv om det er relativt få inngrep i nasjonale villreinområder, foregår det fortsatt en del bit-for-bit-utbygging, blant annet av fritidsboliger og ferdsel i randsonene.
Disse mindre inngripene fanges ikke opp som enkeltsaker, men summen av dem gir likevel et stort funksjonelt arealtap.
«Etterlevelse og institusjonell aktivering av regional plan varierer, og vurdering og styring av samlet belastning er et betydelig problem,» skriver forskerne.
Ferdsel utgjør et betydelig press
For å bøte på denne problematikken anbefaler forskerne å innføre en samlet, overordnet vurdering av belastningen i plansystemet. Her er regionale planer og å styrke Fylkeskommunens rolle i oppfølging og støtte til kommunene helt nødvendige virkemidler – særlig for å fange opp den fragmenterte nedbyggingen i villreinens randsoner.
Ferdsel utgjør samtidig et betydelig og økende press på villreinen, både som følge av slik utbygging og som en mer generell utvikling knyttet til friluftsliv og reiseliv. Presset merkes også tydelig innenfor de nasjonale villreinområdene. Evalueringen peker derfor på behovet for regionale sti- og løypeplaner.
– Styringsgapet i randsonene må tettes og ferdselen håndteres, oppsummerer Singsaas, som også understreker viktigheten av at planene følges opp og fungerer for alle:
– Samtidig må regionalplanene holdes levende og fungere som en møteplass på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
- Les mer om vår forskning på areal- og ressursforvaltning
Rapporten oppsummerer følgende råd til tiltak for å styrke villreinens leveområder i Norge:
- Gjør vurdering av samlet belastning operativ i plansystemet
- Styrk regionale planer som reelle styringsverktøy
- Løft kommunenes kapasitet og kompetanse i arealplanlegging
- Styrk fylkeskommunenes rolle i oppfølging og støtte til kommunene
- Reduser styringsgapet i randsonene
- Stram inn dispensasjonspraksis og styrk koblingen til sektorvedtak
Les hele rapporten her: Regionalplanens betydning for villreinens leveområder – En evaluering av planens funksjon, styringskraft og utfordringer i praksis
