Markedshager dyrker grønnsaker, frukt, bær eller blomster som selges gjennom lokale salgskanaler. De tilbyr et bredt utvalg av grønnsaker til kundene – og har en rekke fordeler for samfunnet, blant annet bidrar de til økt matberedskap og bærekraftig matproduksjon.
Presenterte funn på Landbrukets økologikongress
Under Landbrukets økologikongress 2026 i starten av februar var hovedtema for året «på vei mot ti prosent økologisk».
Markedshager kan bli et viktig bidrag til å nå dette målet, og Telemarksforskings Jenny Fossum Grønn og NIBIO-kollega Anna Birgitte Milford gjestet kongressen for å presentere funn fra forskningsprosjektet STYRK. De opplevde stor interesse for forskningen og mange besøkende til standen.
Markedshager går gjerne lenger i retning av økologiske prinsipper enn sertifiseringsordningen krever og har et spesielt fokus på bruk av egne eller lokale ressurser, næringsstoffkretsløp, variert vekstskifte, jordhelse og biodiversitet.
Prosjektet, med fullt navn «Styrking av småskala grønnsaksdyrking gjennom direkte salgskanaler og produsentsamarbeid» er et nasjonalt prosjekt ledet av Christine Hvitsand ved Telemarksforsking, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet.
Økologiske driftsprinsipper – men ikke alltid sertifisert
Grønn og Milfords poster inneholdt blant annet funn fra forskningsprosjektet om hvordan norske markedshager ofte dyrker etter økologiske prinsipper uten at produksjonen nødvendigvis er økologisk sertifisert. Markedshagene utgjør dermed et viktig bidrag til økologisk produksjon, noe som per i dag ofte ikke fanges opp av statistikken.
Forskerne opplevde at det var stor interesse rundt deres forskning, og for posteren som blant annet inneholdt oppsummeringer av fordeler og ulemper med forskjellige salgskanaler i tillegg til forhold som bidrar til økt lønnsomhet.
Forhold som bidrar til økt lønnsomhet
Etterspørsel
De fleste markedshagedyrkere har god etterspørsel, og i en undersøkelse i forskningsprosjektet svarer 51 % av produsentene at etterspørselen er større enn de klarer å dekke.
Årsakene til den store etterspørselen er flere: Markedshager tilbyr stor variasjon i lokale, og som regel økologiske, grønnsakstyper, noe som passer med trender knyttet til bærekraft, helse og etikk. Markedshagene legger dessuten til rette for direkte kontakt mellom produsent og forbruker og gir økt tillit.
Offentlig sektor som innkjøper
Forskerne har funnet at offentlige innkjøp kan brukes som virkemiddel for å styrke markedshager. For å oppnå dette er det et behov for å endre innkjøpsregler og praksis slik at kommunen og andre offentlige aktører kan kjøpe mer lokalt produserte grønnsaker.
Samarbeid mellom markedshageprodusenter
Mange markedshagedyrkere samarbeider om kjøp og bruk av utstyr og innsatsfaktorer, og forskerne finner et større potensial for samarbeid om salg og distribusjon og om regional merkevarebygging.
Samarbeid er viktig for kunnskapsdeling og kan gi økt leveringsdyktighet og gjøre dyrkerne mer attraktive for større kunder som restauranter, reiseliv og offentlig sektor.
Godt samarbeid er avhengig av lokal forankring, god koordinering og ledelse, samt støtte fra aktører som reiseliv, faglag, landbruksrådgiving, kommuner, utsalgssteder og lokale ildsjeler.
Økonomiske støtteordninger
Dyrkere har behov for støtte til drift og investeringer. For mange dyrkere er etableringsstøtte fra Innovasjon Norge avgjørende for å komme i gang, men ikke alle får denne typen støtte.
Produksjonstilskudd gis i hovedsak per dekar og er derfor dårlig tilpasset småskala intensiv dyrking, og mange markedshager faller under bunnfradraget.
Enkelte har god erfaring med støtte til ulike investeringer og kompetanseheving fra kommunens næringsfond.
Anerkjennelse
Markedshager bidrar til kunnskapsformidling, lokal verdiskapning, beredskap og rekruttering til landbruket. Økt synliggjøring av disse verdiene og økt fokus på beredskap kan styrke markedshagenes posisjon.
Flere dyrkere erfarer manglende anerkjennelse for driftsformen i støtteapparatet og i landbruksmiljøet.
Rådgivning og kompetanseheving
Kurs, mentorordninger og rådgivning fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og andre næringsutviklingsaktører oppleves som nyttig, spesielt innen økonomi, markedsføring og småskala produksjon, viser forskningen.
En utfordring er dog at rådgivere vet for lite om markedshagedyrking, og kompetanseheving blant disse kan være et nyttig tiltak.
- Les mer om vår forskning på Sosial og økologisk bærekraft
Fakta: Dette er STYRK-prosjektet
STYRK – Styrking av småskala grønnsaksdyrking gjennom direkte salgskanaler og produsentsamarbeid er et nasjonalt prosjekt ledet av Telemarksforsking, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Prosjektperiode: 2023 – 2026.
Hovedmålet er å bidra til å løse utfordringer med markedsføring og omsetning av økologiske grønnsaker fra småskala grønnsaksproduksjon i ulike deler av landet, gjennom økt kunnskap, formidling og dialog mellom involverte parter.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Telemarksforsking (prosjektleder), NIBIO, Høgskulen på Vestlandet (HVL), Økologisk Norge, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Bondens Marked samt statsforvalterne i Møre og Romsdal, Vestland, Agder, Innlandet, Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, og Troms og Finnmark.
