En ny studie fra Telemarksforsking i samarbeid med Norsk Folkemuseum og klima- og miljøinstituttet NILU har undersøkt hvilke miljøgifter som har blitt brukt og er til stede i gamle bygg i Norge – og konsekvensene av dette.
Studien som er gjort på oppdrag for Riksantikvaren har analysert ni bygninger fra fylkene Telemark, Innlandet, Vestland og Nordland.
Rapporten viser at fredede bygninger i Norge bærer på en giftig arv fra 1900-tallet.
Kjemiske analyser viser høye nivåer av miljøgifter som DDT, PCP og tungmetaller i kjente kulturminner – blant annet verdensarvstedet Urnes stavkirke. Flere funn overskrider grenseverdier for farlig avfall. Både VG og NTB har omtalt saken.
– Bygningsvernet brukte tilgjengelig kjemisk ekspertise for å bevare byggene best mulig og de benyttet konserveringsmidler som også ble brukt ellers i samfunnet, sier Anne Sofie Hjemdahl, prosjektleder for studien i en pressemelding.
– De ga de beste rådene de kunne gi. Det betyr at bruken av slike kjemikalier også kan gjelde helt vanlige bygninger som ikke er fredede. I dag vet vi mer om hvor skadelig disse stoffene er, sier hun.
Riksantikvar Hanna Geiran forteller at det har vært viktig å avdekke hvilken grad av tidligere tiders miljøgifter som finnes i gamle bygg:
– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier hun i pressemeldingen.
– Vi forstår at både eiere av fredede bygg, besøkende, håndverkere og folk som jobber i disse bygningene kan bli bekymret, fordi dette handler om trygghet for liv og helse, sier hun, og legger til at privatpersoner med fredede bygg kan ta kontakt for hjelp til å finne informasjon om byggets historie i Riksantikvarens arkiver, dersom de er bekymret.
– For bygninger som ikke er fredet, kan kommunen ha noe dokumentasjon i sine arkiver, og hør gjerne med tidligere eiere, dersom det er mulig, sier Geiran.
Det er usikkert hvor mange bygninger som ble behandlet med metodene som er avdekket i studien. For bygninger eid av private er det rimelig å anta at det i all hovedsak handler om behandling av treverk på utsiden av bygningen, og i mindre grad innendørs.
Forskningsdirektør i NILU, Pernilla Bohlin Nizzetto, forklarer at det er flere forhåndsregler man kan ta, for å redusere mengden støv i gamle bygg, og kommer også med en oppfordring til håndverkere om å være ekstra aktsomme:
– Å sørge for normalt godt renhold ved å våtmoppe gulv, støvsuge, tørke støv med fuktig klut og lufte hjelper deg langt på vei, også mot nyere miljøgifter, sier Nizzetto i pressemeldingen fra Riksantikvaren.
– Det er likevel spesielt viktig å ta forholdsregler ved ombygging og endringer av bygningene. Håndverkere bør være spesielt aktsomme og beskytte seg selv med maske og eventuelt beskyttelsesdrakt, og de må også tenke på at gamle bygningsrester kan være farlig avfall, sier hun.
- Les mer om vår forskning på kulturarv- og museumsforskning her