I den årlige fastsettingen av kommunenes økonomiske rammer inngår en vurdering av økte demografikostnader, det vil si kostnader knyttet til befolkningsvekst. For 2016 er det beregnet at demografikostnadene vil utgjøre 2,1 mrd., men tallet er beregnet før den økte innstrømmingen av flyktninger. Beløpene beregnes ved å ta utgangspunkt i parametere fra kommunenes inntektssystem. Disse parameterne er ikke først og fremst utviklet for å beregne demografikostnader. Målet for prosjektet er å vurdere om en analysemetode som er direkte tilpasset til formålet kan gi mer relevante parametere.
Vi beregner merkostnaden av ekstra innbyggere i sektorene grunnskole, administrasjon, pleie og omsorg, kommunale veier og kultur. Skole- og omsorgstjenester er typisk individrettede tjenester, mens administrasjon og kommunale veier i større grad har preg av å være kollektive goder.
Rapporten «Marginalkostnader i kommunal tjenesteproduksjon» viser at de modellene vi tester gir forholdsvis stabile og presise estimater for skole, administrasjon og pleie og omsorg. For kommunale veier og kultur finner vi også at befolkningsvekst gir høyere kostnader, men resultatene er ustabile. Ulike modellspesifikasjoner gir til dels svært ulike estimater. Det ser derfor ikke ut til at det kan lages en helhetlig beregningsmodell for demografikostnader, som dekker alle relevante sektorer, basert på de modellene vi studerer.
Vi peker på mulige årsaker til de upresise anslagene for noen sektorer, noe som kan gi grunnlag for en videreutvikling av modellene. Vi viser også til at problemstillingen frembringer enkelte prinsipielle spørsmål som det må tas stilling til før en endelig modell kan etableres.
Det er Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som har bedt om denne utredningen, og som skal vurdere videre om disse metodene skal videreutvikles og tas i bruk, eller om dagens modell er å foretrekke.
Prosjektleder for utredningen er Trond Erik Lunder.
