Denne artikkelen handler om forskning på barn og unge i kulturpolitikken. Mer spesifikt diskuterer vi hvilke metodiske utfordringer forskningen møter når barn og unges egne erfaringer og syn på kunst- og kulturopplevelser skal inkluderes i analysene. Artikkelen baserer seg på erfaringer fra tre forskningsprosjekter om kunst- og kulturtiltak rettet mot barn og unge, der ulike metoder har blitt benyttet for å inkludere barn og unges perspektiv i datamaterialet. I artikkelen diskuterer vi følgende spørsmål: Hvordan kan vi i en kulturpolitisk forskningskontekst få innsikt i barn og unges kunst- og kulturopplevelser? Hva kan ulike metodiske verktøy bidra med og hva er begrensningene med disse? De metodiske innfallsvinklene som diskuteres i artikkelen er survey, gruppeintervju, filosofiske samtaler og deltakende observasjon.
Nøkkelord: Kultur for barn og unge, kulturpolitikk, kulturpolitikkforskning, forskningsmetode
