I Vestfold-regionen har
det blitt utviklet et unikt konsept for sirkulær økonomi, hvor fornybare
energikilder, gjenvinning av avfallsressurser og matproduksjon står i sentrum.
En sentral del i dette systemet er biogassanlegget på Rygg i Tønsberg, som har
fått status som nasjonal pilot, og er banebrytende både med tanke på
samarbeidskonstellasjoner og teknologi. Gjennom kunnskaps- og
opplevelsessenteret Den Magiske Fabrikken ønsker det interkommunale
avfallsselskapet Vesar å benytte hele sitt fysiske område som en læringsarena
helt i front når det gjelder innovative og «transformative» pedagogiske
læringsmetoder for økt miljøbevissthet og endret miljøatferd. Målgruppen for
senteret – i alle fall i første omgang – er barnehager og skoler på alle
nivåer, herunder høyere utdanning slik som lærerutdanningen. Senteret vil være
relevant for alle fag i skolen og bidra til å oppfylle målene i læreplanene.
Formålet med senteret er å øke kunnskap, handlingskompetanse og motivasjon for
mer miljøvennlige handlinger, slik som å redusere avfallsmengdene og å
kildesortere mer.
Dette forprosjektet, med finansieringsbidrag fra Oslofjordfondet, har identifisert viktige faktorer for en læringsmodell med fokus på opplevelser og helhetlige læringsformer som inkluderer kroppen, sansene, erfaringer og sosialt ansvar, og å utvikle en slik læringsmodell. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Vesar (prosjekteier), Telemarksforsking (prosjektleder) og Høgskolen i Sørøst-Norge.
Det har blitt benyttet et mangfold av metoder for datainnsamling for å få en bred innsikt i ulike pedagogiske tilnærminger og for å identifisere viktige faktorer for transformativ læring: gjennomgang av litteratur, intervju av representanter for eksisterende undervisningsopplegg for bærekraftig utvikling, studiereiser i Norge, England og Danmark, og fasilitering av workshops med barnehager og skoler i regionen. Alle disse kildene understreker betydningen av å møte de pedagogiske målene i læreplanene ved hjelp av andre læringsarenaer enn klasserommet. Sammen med ulike teoretiske læremetoder, som for eksempel didaktisk relasjonstenkning, har vi vært i stand til å ramme det vi kaller en “magisk læringsteori”, som er utdypet i denne rapporten.
